FRYKT - Kan du tåle litt varme?

Det var en gang to pasienter på en psykiatrisk institusjon som bestemte seg for å planlegge sin flukt. De delte oppgavene mellom seg for å forberede rømningen. Den ene mannen skulle samle forsyninger, mens den andre skulle undersøke muren rundt bygningen og lage en plan. "Hvis muren er lavere enn to meter," sa den første pasienten til sin partner, "hopper vi over den. Hvis den er høyere, graver vi oss under."

Ved midnatt snek den første mannen seg inn på kjøkkenet, grep litt mat og gikk for å møte den andre mannen. Men da han kom fram, fikk han seg en overraskelse. Hans partner satt der og gråt. "Vi kommer aldri til å komme oss ut," sa den fortvilte pasienten.

"Hvorfor ikke?" spurte den første mannen.

"Det er ingen mur," svarte pasienten.

Frykt er akkurat som en slik mur i våre sinn. 

Den eksisterer egentlig ikke; den er simpelthen der for å vise oss at det er noe som trenger å fikses. Både frykt og stress er krefter som er gitt oss for å hjelpe oss fremover. Men som oftest har de motsatt effekt: De holder oss fast på samme sted, eller de drar oss bakover.

Tenk deg frykt som en varm kopp te. Når den er for varm, kan den skålde oss og få oss til å trekke oss unna. Men hvis vi lar den kjøle seg ned litt og tar små slurker, kan den varme oss og gi oss energi. På samme måte kan frykt, hvis vi lærer å håndtere den, bli en drivkraft som skyver oss mot våre mål istedenfor å lamme oss.

Men hvordan kan vi lære å "tåle varmen" fra vår frykt? 

Kanskje svaret ligger i å se frykten i øynene, anerkjenne den, og deretter spørre oss selv: "Hva er det egentlig jeg er redd for? 

Er denne frykten basert på virkelighet eller bare min egen fantasi?" 

Ofte vil vi oppdage at muren av frykt, akkurat som i historien, ikke eksisterer i det hele tatt.

Så neste gang du føler frykt kravle opp ryggraden, prøv å stoppe opp et øyeblikk. Ta et dypt åndedrag og spør deg selv:

1. Hva prøver denne frykten å fortelle meg?

2. Hvilke muligheter åpner seg hvis jeg tør å gå gjennom frykten istedenfor å la den stoppe meg?

3. Hvordan ville livet mitt se ut hvis jeg behandlet frykt som en venn som prøver å hjelpe meg, heller enn en fiende som prøver å skade meg?

Ved å stille oss selv slike spørsmål, kan vi begynne å se frykten som en veiviser mot personlig vekst, snarere enn en uoverstigelig hindring. Så, er du klar til å ta varmen?